NORGE

[Hopalong]

deaven said:

Du kan gi alt du har og det vil allikevel ikke være nok. Det vil kanskje gi deg god samvittighet der og da, men ikke stort mer.

Pengene du gir kan jo bety liv eller død for et menneske, og det er jo noe ganske stort spør du meg. Selvfølgelig, det blir nok ikke slutt på fattigdom av den grunn med det første, desverre...

[Hawken]

Man kan ikke tenke så kort som at "pengene mine teller ikke langt lengre enn litt, og det er det. I det lange løp teller de ingenting, egentlig".

[whatevva]

daeven:

Faen, viste ikke kirkens NØDHJELP drev misjon... tror jeg må kutte ut driten med en gang... Kan vel heller ta 100 kroner å tørke meg i ræva med

Det er ikke snakk om å få bukt med egen samvittighet.
Det er snakk om å gi noe til en god sak, ikke for sin egen del, men for de som det går til.
Du har tydeligvis ikke særlig peiling på hva Kirkens Nødhjelp gjør, eller hvordan det fungerer.

Kanskje du burde lese litt mer om fakta før du uttaler deg.

www.kirkensnodhjelp.no/

Fra hjemme sia:

Med forankring i den kristne tro støtter Kirkens Nødhjelp dem som trenger det mest, uavhengig av kjønn, politisk oppfatning, religion og etnisk tilhørighet.

[håvard]

deaven said:

Jeg gir 10 kroner i uka. LOOK-AT-ME, LOOK-AT-ME.

Im so funny.

Hva mener du egentlig med det? Tror du at alle som hjelper andre kun gjør det for at de selv skal føle seg bedre, og framstå som en bedre person? Skal man la være å gi/hjelpe, slik at man ikke skal framstå som om man bare gir fordi man vil rense sin egen samvittighet og framstå som en bedre person??
Det er bedre å gjøre NOE, gi noe, enn å ikke gjøre noe i det hele tatt.

[deaven]

Til Håvard, Hawken og Hopalong:

deaven said:

Det å hjelpe andre mennesker skal ikke styres ut i fra behov, men i fra evne. Evner du å gi bare en 10'r, greit, evner du å gi mer, gi for all del mer. Jeg gir penger når jeg har penger, men jeg sørger for å unngå fattigdom selv samtidig.

Hva mener du egentlig med det?

- Jeg mener at man ikke skal drive selvhevdelse fordi man gir penger til mennesker som trenger det, eller spøke om fattige mennesker.

Tror du at alle som hjelper andre kun gjør det for at de selv skal føle seg bedre, og framstå som en bedre person?

- JA. Men klart, noen vil jo ha vanskeligere for å innrømme det enn andre og det kan jeg forstå.

Skal man la være å gi/hjelpe, slik at man ikke skal framstå som om man bare gir fordi man vil rense sin egen samvittighet og framstå som en bedre person??

- Jeg ser ikke hva godt det å la være å gjøre noe gjør. Så nei, og hadde du lest og forstått hele teksten min, spesielt det jeg har quotert lengre opp her. Hadde du også skjønnt at det ikke var dette jeg mente.


Til whatteva:

Bare med å hete KIRKENS nødhjelp mister de all respekt hos meg uansett hva de står for. Jeg er helt klart av den oppfatning av at nødhjelp og ordet kirke ikke bør mixes. Det er en form for selvhevdelse av den kristne tro. Når man gir penger til noen skaper det avmakt, den som får noe har som regel lite å gi tilbake annet enn takknemmelighet. Det tror jeg ofte kan føre til at mennesker føler at de skylder kirken og de kristne noe på grunn av den hjelpen de har gitt.
Sånn mener jeg at det IKKE bør være. Man bør uavhengig av tro hjelpe mennesker etter min oppfatning.

Dvs.
- ingen tro bør framheves som det vesentlig i verdisettet til organisasjonen.
- den bør uavhengig av trostilhørlighet inneha verdier som tilsier at fattigdom bør bekjempes.
- med utgangspunkt i det bør en slik ideel organisasjon være så anonym som mulig angående religiøs tilhørlighet og så synlig som mulig når det gjelder hjelpen den gir.
- dersom jeg som ikke-troende skal bidra til en ideel organisasjon bør også organisasjonen respektere mine verdier såpass at den ikke framhever en bestemt religion i sitt navn.
- da mener jeg det er bedre å gi til organisasjoner som ikke framhever noe bestemt annet enn at de ønsker å hjelpe. Det reprensenterer således mine verdier og er derfor mer ideelt i mine øyne.


: )

[håvard]

deaven:
Så alle andre enn deg selv gir penger for å få rensa sin egen samvittighet? Det var da en litt drøy påstand! For det er sånn jeg tolker det du sier her..
Når Roger og Mikael sier at de gir en tier i uka, så anklager du dem for å skryte og heve seg selv over oss andre, men når du sier at du gir penger, så er ikke det det samme?

OG, det er, såvidt jeg har fått med meg, ingen som har spøket om fattige mennesker..

[Hawken]

"på seg selv kjenner man andre" - var det ikke det det het`? ;D

[Hawken]

En ting til Deaven.
Om du var trengende, og nær døden av sult og nærmest frosset ihjel ville jeg hørt deg si: "Kirkens nødhjelp får ingen respekt av meg fordi det er KIRKENS". Du sitter høyt på hesten, du - virker det som.

[deaven]

Håvard, jeg er en del av alle. Jeg vet ikke hvor du tar det i fra at jeg mener jeg er bedre enn andre mennesker. Dessuten trekker du ut enkelt ting i det jeg sier hele tiden som om jeg mener akkurat bare det. Jeg snakker mer helhetlig enn som det.

Du spurte meg; tror du alle mennesker hjelper for å føle seg bedre, og for å framstå som et bedre menneske. Jeg sa JA.
Hvordan du klarer å trekke det ut til å bare omfatte samvittighet, eller at folk gjør det kun på grunn av samvittigheten sin. Det fatter ikke jeg.

Forskjellen på hvordan jeg framstilte at jeg gav penger, og måten de framhevet at de gav penger har vesentlige forskjeller ja. Jeg nevnte ingen summer, og jeg oppfattet det å gi en 10'r som en spøk. Som; jeg er morsom, jeg gir 10 kroner. haha. Det syntes jeg var teit. Jeg har ikke bare snakket om selvhevdelse da, men også hvordan han framsto for meg og andre i uttalelsene sine. Videre slengte Roger seg på, og tok inn kirkens nødhjelp, det var en helt ny diskusjon igjen.

DU tenker for simpelt og regner med at jeg tenker like simpelt. Det er nærmest provoserende å lese dine antakelser etterpå. For du skjønner ikke hva jeg sier.

Og du Hawken:

Det virker som om du ikke leser det jeg skriver, men det andre har sagt om det jeg har skrevet. Å former deg en mening ut i fra det. Ihvertfall virker det som du tolker det jeg sier like simpelt som håvard her. Og hvor du får det i fra at jeg mener at trengende, og nær døden av sult og nærmest frosset ihjel mennesker ikke skal ta i mot hjelp av hvem enn som melder seg, klarer jeg ikke å forstå. Jeg har aldri lagt noe ansvar på de som trenger hjelp, jeg har fokusert på de som gir hjelp. Hvordan de med respekt for dem som finansierer dem og med respekt for de dem hjelper bør gjøre en religiøst uavhengig jobb. Om du er uenig i det, så greit, la det være din mening.

Jeg sitter ikke på en høy hest når jeg sier at KIRKE og menneskeskapte mennesklige lidelser bør blitt tatt hånd om av mennesker som har vært med på å skape et slikt samfunn. Verken med å fremme seg selv eller noen gud, men ta ansvar for mennesker som ikke har det bra fordi dem fortjener det.

[Øystein G]

"Det virker som om du ikke leser det jeg skriver ..."

kanskje du skriver for mye bare en tanke.

[Mikael]

WORDS

[Øystein BL]

må nok støtte den.
det er fint at folk prøver å formulere så presist og går grundig til verks, men straks man lager ville diskurser av små ting må man nesten regne med at misforståelser kan inntreffe.

[Øystein G]

synes det er få ting her som er presise, egentlig.

om det er ens religiøse overbevisning som får en til å engasjere seg for de trengende er vel revnende likegyldig for den som mottar hjelpen. kirkens nødhjelp driver ikke med misjonering. at du hater kristendommen får være din sak, men mister du da også all respekt for f.eks buddhister som med grunnlag i deres religiøse skrifter vier hele sine liv til å hjelpe andre? all hjelp er ikke god hjelp, men å se helt sort/hvitt på ting har vel aldri ført noensteds..

[deaven]

Ok

Det er likegyldig for de som mottar hjelp. Det er ikke likegyldig for meg hvem jeg skal støtte når jeg skal gi hjelp.

Buddhister tilber ikke en gud.

(kort nok?)

[Øystein G]

kort og godt, ja. det er altså det faktum at kristne tilber en gud som er det som er betenkelig med å støtte en kristen nødhjelpsorganisasjon? gavmildhet og hjelp til de trengende er nevnt i buddistiske skrifter som en av veiene til opplysthet.

"One should always speak the truth, not yield to anger, and give, even though it be little, to the person who begs. By these three virtues, a man is able to come into the presence of the devas." (Dhammapada 224)

på denne måten blir det vel, om jeg har skjønt deg rett, like egoistisk å være gavmild og hjelpende om man er buddist som om man er kristen. det er egeninteresse og egne overbevisninger som kommer først.

forresten vet jeg utmerket godt at buddhister ikke tilber en gud