Post by Øystein G on Oct 17, 2004 22:40:10 GMT 1
Heihei alle sammen!
I morgen legger jeg ut på Europaturné sammen med Angora Static og The Birds Are Spies, They Report To The Trees. Turen går innom Tyskland, Frankrike, Italia, Sveits, Luxembourg og Danmark, og det er med skrekkblandet fryd jeg skriver dette. Jeg tror ikke helt det har gått opp for meg at vi skal dra enda, men det endres sikkert så snart vi setter oss i bilen i Oslo og setter kurs for kontinentet. Planen ser ut som dette:
20.10 Schönebeck [D] @ Barfly
21.10 Leverkusen [D] @ HDJ
22.10 Saarlouis [D] @ JUZ
23.10 Giessen [D] @ AK-44
24.10 Belvaux [LUX] @ 911
25.10 Lyon [F] @ tba
26.10 Winterthur @ GG31
27.10 Italy
28.10 Pisa @ Rebeldia
29.10 Castelfranco vto (treviso) @ tba/tbc
30.10 Augsburg [D] @ Provino Live Club
31.10 Munchen [D] @ Kafe Kult
01.11 Gera [D] tbc/tba
02.11 Hamburg [D]@ Hafenklang
03.11 Copenhagen [DEN] @ Lades Kaelder
For meg er dette en ganske viktig tur. Da det var snakk om at en venn av meg skulle dra på dem samme turnéen, var jeg veldig påståelig med at han Måtte dra, og sa vel til og med på et punkt "Hadde det vært meg, ville jeg dratt!". Det virka ikke så enkelt i det hele tatt da jeg ble spurt om å bli med. Jeg kjente (og kjenner nå) at min innlærte "fornuft" prøver å hindre meg. "Hva om noe skjer?! Hva om noen blir skadet?! Det er vel bedre å bare ha det trygt hjemme og ikke ta noen unødvendige risker!?" Denne innlærte regla hindret meg nesten i å dra, selv om jeg visste at jeg egentlig ville.
"Hva med studiene dine?" var også et spørsmål som kom tilbake. 30 studiepoeng kunne gå tapt, men hvordan kan man sette verdi på opplevelser? I livspoeng? Hvor mange livspoeng (opplevelser, mennesker man har møtt, steder man har vært på, følelser man har følt, bånd man har knyttet, mil man har reist.) går det på 30 studiepoeng? Det fungerer selvsagt ikke. Jeg klarer ihvertfall ikke å sette verdi på noe jeg knapt kan sette ord på. Om jeg skulle dra på turen, måtte jeg gjort fire semesteroppgaver på litt over ei uke, pluss at jeg måtte ha jobbet beinhardt mens vi reiste. Jeg merket at min rolle som student var lagt opp slik at jeg ikke skulle kunne forlate skolen i så mye som noen uker, men alikevel virket det som om det var verdt forsøket.
På en av dagene der det føltes som om systemet (som jeg selv hadde plassert meg i) prøvde å få meg til å drite i hele turen, var det et menneske og hennes genuine positivitet som endret alt. Jeg hadde stukket innom Engelsk Fakultet-kontorene for å høre om jeg kunne få oppgaven i et fag en uke før tiden, slik at jeg kunne skrive den før jeg dro (og ikke i bilen). Da jeg spurte om dette, fikk jeg bare spørsmål om turnéen til svar. "Hvilke band er det som spiller? Hvilke land skal dere til? etc..".
Etter litt prat fikk jeg følgende svar:
"Hm.. jeg har ikke gjort ferdig oppgaven enda.. så du kan få den tidligst onsdag.. når kommer du tilbake?"
"Fjerde november."
"Hmm.. hva om du heller får tre uker etter den fjerde til å levere på?"
Jeg vet ikke helt om det har gått opp for meg. Da systemet var ute etter meg, var det menneskelig glede og engasjement som ordna alt. Moralen med denne lille fortellinga? Drit i systemer og roller og vær mennesker mot hverandre. Da ordner alt seg. "Det høres ut som en flott tur å dra på midt i semesteret!!"
Jeg er enda litt sjokkert over at jeg faktisk prøvde å nekte meg selv det eventyret og den muligheten som dette er. Med litt press fra venner og kjæreste ble jeg heldigvis overbevist, og prøver nå å omfavne denne turen med alt det måtte innebære. Jeg skal prøve å få tak i datamaskiner med internett så ofte som mulig for å fortelle dere der hjemme hva som skjer. Jeg har kjøpt nytt minnekort til mitt kamera, og er klar til å dokumentere turen på best mulig måte.
MEN..
Nok kvasi-romantisk pjatt og til den virkelige dagboka!:
I dag sto jeg opp for å treffe Henning (vokalist i "The birds...") for å snakke om turen. Jeg har hatt fint få ting å gjøre i sammenheng med denne turen (utover å skaffe meg pass i tide), men han er ikke like heldig. Hele Birds-gjengen er oppe natta lang for å øve, lage t-skjorter, brenne cd-plater og brette covers. Han gikk visst til sengs klokka sju i morges og var naturlig nok sliten, og i følge han selv løsemiddelskadet av all silketrykkinga av t-skjorter. Jeg fikk vite litt mer om de forskjellige datoene og pittelitt om hvilke band det skal spilles med. En av dagene skal de ihvertfall spille med Stop It! fra USA som nesten spilte i Trondheim for noen uker siden..
Ellers har jeg pakket litt. Fant ut at jeg trengte mest sokker, undertøy og t-skjorter, mens resten ikke var så nøye. Diabolo, førstehjelpsskrin, masse cd-plater, vitaminer, bøker og termos er alle ting jeg kan få bruk for. Oppi sekken! Bagen må nok omorganiseres i morgen, men den tid, den sorg.
The Birds Are Spies og jeg tar toget ned til Oslo i morgen klokka 23:15. Der treffer vi Angora Static som forhåpentligvis har henta leiebilen og er klar til avreise. Neste oppdatering? Jeg aner ikke! :-D
Håper noen finner dagboka interessant og sjekker innom messageboardet så ofte som mulig.
Ha det bra! Snakkes om noen uker!
Klem til alle fra
Øystein.
I morgen legger jeg ut på Europaturné sammen med Angora Static og The Birds Are Spies, They Report To The Trees. Turen går innom Tyskland, Frankrike, Italia, Sveits, Luxembourg og Danmark, og det er med skrekkblandet fryd jeg skriver dette. Jeg tror ikke helt det har gått opp for meg at vi skal dra enda, men det endres sikkert så snart vi setter oss i bilen i Oslo og setter kurs for kontinentet. Planen ser ut som dette:
20.10 Schönebeck [D] @ Barfly
21.10 Leverkusen [D] @ HDJ
22.10 Saarlouis [D] @ JUZ
23.10 Giessen [D] @ AK-44
24.10 Belvaux [LUX] @ 911
25.10 Lyon [F] @ tba
26.10 Winterthur
27.10 Italy
28.10 Pisa @ Rebeldia
29.10 Castelfranco vto (treviso) @ tba/tbc
30.10 Augsburg [D] @ Provino Live Club
31.10 Munchen [D] @ Kafe Kult
01.11 Gera [D] tbc/tba
02.11 Hamburg [D]@ Hafenklang
03.11 Copenhagen [DEN] @ Lades Kaelder
For meg er dette en ganske viktig tur. Da det var snakk om at en venn av meg skulle dra på dem samme turnéen, var jeg veldig påståelig med at han Måtte dra, og sa vel til og med på et punkt "Hadde det vært meg, ville jeg dratt!". Det virka ikke så enkelt i det hele tatt da jeg ble spurt om å bli med. Jeg kjente (og kjenner nå) at min innlærte "fornuft" prøver å hindre meg. "Hva om noe skjer?! Hva om noen blir skadet?! Det er vel bedre å bare ha det trygt hjemme og ikke ta noen unødvendige risker!?" Denne innlærte regla hindret meg nesten i å dra, selv om jeg visste at jeg egentlig ville.
"Hva med studiene dine?" var også et spørsmål som kom tilbake. 30 studiepoeng kunne gå tapt, men hvordan kan man sette verdi på opplevelser? I livspoeng? Hvor mange livspoeng (opplevelser, mennesker man har møtt, steder man har vært på, følelser man har følt, bånd man har knyttet, mil man har reist.) går det på 30 studiepoeng? Det fungerer selvsagt ikke. Jeg klarer ihvertfall ikke å sette verdi på noe jeg knapt kan sette ord på. Om jeg skulle dra på turen, måtte jeg gjort fire semesteroppgaver på litt over ei uke, pluss at jeg måtte ha jobbet beinhardt mens vi reiste. Jeg merket at min rolle som student var lagt opp slik at jeg ikke skulle kunne forlate skolen i så mye som noen uker, men alikevel virket det som om det var verdt forsøket.
På en av dagene der det føltes som om systemet (som jeg selv hadde plassert meg i) prøvde å få meg til å drite i hele turen, var det et menneske og hennes genuine positivitet som endret alt. Jeg hadde stukket innom Engelsk Fakultet-kontorene for å høre om jeg kunne få oppgaven i et fag en uke før tiden, slik at jeg kunne skrive den før jeg dro (og ikke i bilen). Da jeg spurte om dette, fikk jeg bare spørsmål om turnéen til svar. "Hvilke band er det som spiller? Hvilke land skal dere til? etc..".
Etter litt prat fikk jeg følgende svar:
"Hm.. jeg har ikke gjort ferdig oppgaven enda.. så du kan få den tidligst onsdag.. når kommer du tilbake?"
"Fjerde november."
"Hmm.. hva om du heller får tre uker etter den fjerde til å levere på?"
Jeg vet ikke helt om det har gått opp for meg. Da systemet var ute etter meg, var det menneskelig glede og engasjement som ordna alt. Moralen med denne lille fortellinga? Drit i systemer og roller og vær mennesker mot hverandre. Da ordner alt seg. "Det høres ut som en flott tur å dra på midt i semesteret!!"
Jeg er enda litt sjokkert over at jeg faktisk prøvde å nekte meg selv det eventyret og den muligheten som dette er. Med litt press fra venner og kjæreste ble jeg heldigvis overbevist, og prøver nå å omfavne denne turen med alt det måtte innebære. Jeg skal prøve å få tak i datamaskiner med internett så ofte som mulig for å fortelle dere der hjemme hva som skjer. Jeg har kjøpt nytt minnekort til mitt kamera, og er klar til å dokumentere turen på best mulig måte.
MEN..
Nok kvasi-romantisk pjatt og til den virkelige dagboka!:
I dag sto jeg opp for å treffe Henning (vokalist i "The birds...") for å snakke om turen. Jeg har hatt fint få ting å gjøre i sammenheng med denne turen (utover å skaffe meg pass i tide), men han er ikke like heldig. Hele Birds-gjengen er oppe natta lang for å øve, lage t-skjorter, brenne cd-plater og brette covers. Han gikk visst til sengs klokka sju i morges og var naturlig nok sliten, og i følge han selv løsemiddelskadet av all silketrykkinga av t-skjorter. Jeg fikk vite litt mer om de forskjellige datoene og pittelitt om hvilke band det skal spilles med. En av dagene skal de ihvertfall spille med Stop It! fra USA som nesten spilte i Trondheim for noen uker siden..
Ellers har jeg pakket litt. Fant ut at jeg trengte mest sokker, undertøy og t-skjorter, mens resten ikke var så nøye. Diabolo, førstehjelpsskrin, masse cd-plater, vitaminer, bøker og termos er alle ting jeg kan få bruk for. Oppi sekken! Bagen må nok omorganiseres i morgen, men den tid, den sorg.
The Birds Are Spies og jeg tar toget ned til Oslo i morgen klokka 23:15. Der treffer vi Angora Static som forhåpentligvis har henta leiebilen og er klar til avreise. Neste oppdatering? Jeg aner ikke! :-D
Håper noen finner dagboka interessant og sjekker innom messageboardet så ofte som mulig.
Ha det bra! Snakkes om noen uker!
Klem til alle fra
Øystein.